‘I are in New York’: om tilegnelsen av samsvarsbøyning i engelsk blant innlærere med norskspråklig bakgrunn

Abstract

Artikkelen diskuterer tilegnelsen av samsvarsbøyning (mellom subjekt og verbal) ved be i engelsk blant 12–13- og 15–16-åringer med norsk språkbakgrunn. Det legges fram data fra the Corpus of Young Learner Language som tyder på at en del 12–13-åringer overgeneraliserer formen are i presens, mens innlærere fra begge aldersgrupper overgeneraliserer was i preteritum. Mens overgeneraliseringa av are trolig skyldes fonetisk og grafemisk likhet med den norske formen er, kan overeneraliseringa av was skyldes denne formens høye frekvens. Det argumenteres også for at drilling, frekvens i input og output og ‘chunk-læring’ påvirker tilegnelsen av be-formene. Dataene støtter idéen om at tilegnelsen av be-paradigmet, og av samsvarsbøyning generelt, er en langsom prosess (Serratrice 2001) som utgjør en ‘flaskehals’ innen språktilegnelse (Slabakova 2019).