Sosial omsorg

Abstract

Sammendrag I Norge har det over lang tid vært en tendens til å vektlegge helserelatert omsorg på bekostning av øvrige tjenester i den hjemmebaserte eldreomsorgen. Vi hevder at dette har ført til at sosiale omsorgsbehov langt på vei er blitt en blind flekk. Dette til tross for at vi vet at ensomhet og isolasjon kan føre til redusert velvære og skrantende helse, og til tross for at sosiale omsorgsbehov inngår blant oppgavene som skal ivaretas i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Basert på en kvalitativ studie fra to kommuner i Norge, og ved hjelp av Kari Wærness’ perspektiv på omsorgsrasjonalitet, analyserer vi i denne artikkelen hjemmehjelperens omsorgsarbeid som case. Derigjennom illustrerer vi hvordan sosialt omsorgsarbeid kan gjøres, samt hvilken betydning sosialt omsorgsarbeid kan ha for hjemmeboende eldre. Avslutningsvis argumenterer vi for at det er nødvendig å gjøre grep av både faglig, kulturell og strukturell art for at sosial omsorg ikke fortsetter å være en blind flekk, men derimot blir et sentralt innsatsområde i dagens hjemmetjenester.

Keywords

• Kommunale hjemmetjenester
• eldreomsorg
• hjemmehjelp
• sosial omsorg
• Social care
• municipal home care services