Samarbeidsutvalgene mellom kommuner og helseforetak: Arena for maktkamp eller forum for deliberasjon?

Abstract

I forbindelse med samhandlingsreformen, som ble innført i helsevesenet fra 2012, fikk kommuner og helseforetak en lovfestet plikt til å inngå samarbeidsavtaler på en rekke områder. Samtidig ble det etablert samarbeids- eller samhandlingsutvalg som skulle bidra til å forbedre samordningen og pasientflyten mellom spesialisthelsetjenesten i helseforetakene og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. De nye avtalene og utvalgene skulle bygge videre på lignende ordninger som kommuner og helseforetak hadde etablert på frivillig basis forut for samhandlingsreformen. Artikkelen undersøker forhandlingsprosessene og innflytelsesforholdene i de gamle og nye samarbeidsutvalgene før og etter samhandlingsreformen. Har det skjedd endringer med hensyn til initiativ og dagsordensetting, enighet og konflikt i forhandlingsprosessene, eller partenes innflytelse? Teoretisk tar studien utgangspunkt i ulike typer forhandlinger og maktforhold, nærmere bestemt strategiske forhandlinger, deliberative forhandlinger og deliberasjon på den ene siden, og det man på den andre siden kan kalle «makt over» og «makt til». Empirisk er artikkelen basert på to surveyundersøkelser blant medlemmene av samarbeidsutvalgene innenfor Helse Vest-regionen, henholdsvis før og etter samhandlingsreformen.

Keywords

• Helsetjenester
• samhandlingsreformen
• helseforetak
• kommuner
• forhandlinger
• Health services