‘Jeg skulle så gjerne gitt dem ett år til’: Hvordan effektivisering og tidsknapphet i introduksjonsprogrammet kan bidra til prekære arbeidsliv for flyktninger med lite skolegang

Abstract

Denne artikkelen handler om voksne flyktninger med lite eller ingen skolegang i Norge, og om hvordan politiske målsetninger om effektiv integrering kan føre til fremtidige prekære arbeidsliv. Den diskuterer noen av følgene av den gjeldende integreringspolitikken for deres muligheter til stabilt og trygt arbeid, med særlig fokus på den rollen tid og temporalitet spiller. De senere år har lovendringer ført til at flyktninger i denne gruppen får kortere tid i norskopplæring og introduksjonsprogram, noe som gjenspeiler en politisk ambisjon om å få dem fortere ut i arbeid. Basert på kvalitative intervjuer med flyktninger og ansatte i integreringstjenester, utforsker artikkelen ulike aspekter av introduksjonsprogrammets temporale føringer og hvordan tid som styringsverktøy preger integreringsløp. I intervjuene gir de ansatte i tjenestene uttrykk for bekymring og frustrasjon over det de oppfatter som utilstrekkelig tid og vanskelig koordinering. Flyktningene på sin side opplever at de tross motivasjon og ønske om jobb, har få muligheter i et arbeidsliv med høye krav til språkferdigheter og formelle kvalifikasjoner, og med knapp tid i opplæring. Ut fra empirien argumenterer vi for at tidsknappheten og styring gjennom temporalitet kan bidra til å skyve flyktningene inn i prekære liv både når det gjelder arbeidsforhold og selvforsørgelse.

Keywords

• flyktninger
• skolegang
• temporalitet
• integrering
• prekært arbeidsliv
• refugees