Skolevegring og «flukt» fra den offentlige skolen

Abstract

Denne artikkelen belyser hvordan skolevegring kan forstås i lys av den konteksten den utvikles i. Basert på intervju med foreldre som har søkt sine barn over fra offentlig nærskole til privatskole, retter vi oppmerksomheten mot det Ball et al. (2012) viser til som ulike kontekstuelle dimensjoner og hvilke forhold som har betydning når skolen erfares som en utrygg arena. Artikkelen viser at det er særlig to forhold som er framtredende. Det ene er hvordan materielle kontekstuelle faktorer som ressurser, ansatte, fysiske lokaler og klassestørrelse er av betydning for elevers trygghet i skolen. I denne sammenheng viser foreldre til hvordan svekkede og endrede materielle vilkår med fleksible rammer for organisering og lav lærertetthet, kan bidra til å skape utrygge rammer. Det andre er hvordan det som erfares som utilstrekkelige materielle vilkår får negative følger for den pedagogiske oppfølgingen i skolen, både når det gjelder oppfølging av elever med spesialpedagogiske behov, men også muligheten for å tilpasse undervisningen til det øvrige elevmangfoldet. Mens forholdene som beskrives synligjør strukturelle utfordringer i den offentlige skolen med hensyn til å sikre faglig og sosial inkludering, stiller vi spørsmål ved hvorvidt dette også i en større sammenheng svekker den offentlige skolens posisjon og oppslutning. Dette er relatert til at foreldre som erfarer at deres barn utvikler skolevegring søker og finner løsninger i private skolealternativ.

Keywords

• Skolevegring
• kontekstuelle faktorer
• privatskoler
• spesialundervisning
• tilpasset opplæring
• School refusal