Allsang i arbeiderbevegelsen

Abstract

I det 19. og første del av det 20. hundreåret sang man mye i arbeiderbevegelsen. Allsangen var unison og med lettlærte melodier, ofte hentet fra religiøse eller nasjonale sanger. Sangen ble brukt ved møter, stevner, demonstrasjoner og marsjer. Sang skapte samhold i rørsla, og var viktig i verving av medlemmer. Sangen har gått gjennom flere faser – pionertid, en revolusjonær fase, et seirende sosialdemokrati og en ny radikalisme på 1970-tallet. I arbeiderbevegelsen var mye av sangen fellesgods, men det fantes også særegne sangkulturer som varierte etter hvilken politisk retning det var tale om. I nyere tid er sangtradisjonen svakere, men lever fortsatt innad i rørsla. Et mulig oppsving i arbeiderbevegelsen, i retning av en mer kollektiv tenkemåte vil også kunne gi sangen sine gamle funksjoner tilbake.

Keywords

• Sang
• melodi
• arbeiderkultur
• agitasjon
• arbeiderbevegelse
• Song