Lovtermen "svidda": metonymi og den europeiske kirkerettstradisjonen

Abstract

Matreglene fra middelalderens norske kristenretter har inngått som en del av argumentasjonen for angelsaksisk påvirkning. Tre av fire norske kristenretter inneholder et forbud mot å spise svidda, som etymologisk kan oversettes med ‘selvdødt’. Disse forbudene, som Absalon Taranger mente var inspirert av angelsaksiske lover, hadde angivelig en felles opprinnelse i Olav den hellige sin lovgivning. Taranger overså imidlertid at et kognitivt fenomen, metonymi, er utbredt både i norrøne og latinske kirkerettslige kilder, og bidrar til å komplisere oversettelsesarbeidet. Artikkelen viser at det skjuler seg to forskjellige kirkerettstradisjoner bak svidda-termen; en avklaring som snur Taranger sitt argument på hodet og i stedet bidrar til å undergrave teorien om en felles opprinnelse i Olavs kristenrett.