Blir beslutninger om behandlingsbegrensninger respektert utenfor sykehus når man har ringt 113?<subtitle>En retrospektiv studie basert på data fra Norsk hjertestansregister</subtitle>

Abstract

Bakgrunn: Til tross for at det foreligger dokumentert beslutning om at pasienter ikke skal gjenopplives ved hjertestans, mottok likevel noen hjerte- og lungeredning (HLR). Vi ønsket å undersøke hvor ofte dette forekommer utenfor sykehus i Norge. Metode: Vi hentet data fra Norsk hjertestansregister fra perioden 2015–2019. Vi inkluderte alle pasienter over 60 år som fikk hjertestans, enten hjemme eller på helse- og omsorgsinstitusjon. Vi undersøkte om forhåndsbeslutning av behandlingsbegrensning (HLR minus) var årsaken til at ambulansen ikke startet gjenopplivning, eller at gjenopplivning ble avsluttet. Resultat: Av 8407 hjertestans fikk 198 (2,3 %) pasienter som viste seg å ha HLR minus, likevel HLR av tilstedeværende personer eller ambulansepersonell. To tredjedeler av disse hendelsene skjedde på helse- og omsorgsinstitusjoner. Konklusjon: For å forhindre at pasienter hvor det er gjort en beslutning om HLR minus, får slik behandling, er det viktig at det foreligger dokumentasjon som er tydelig og lett tilgjengelig for alt helsepersonell, inkludert medisinsk nødmeldetjeneste, ambulanse og legevakt. Kritisk informasjon i pasientens kjernejournal fremstår som et godt egnet sted for å sikre enhetlig dokumentasjon og tilgang.

Keywords

• Hjertestans
• HLR minus
• sykehjem
• ambulanse
• dokumentasjon
• Ambulance