Lærernes stemme om det uuttalte muntlighetskonstruktet: «Muntlighet – kompetansen som blir tatt forgitt»

Abstract

Denne studien undersøker hva lærere forstår som god muntlighet (tale- og lytte­kompetanse samt kroppsspråk) i og på tvers av fag, samt lærernes oppfatninger om egne forutsetninger for å undervise og vurdere muntlighet. Bakteppet er den norske lære­planen hvor muntlighet er en av de fem grunnleggende kompetansene som skal læres og vurderes på tvers av fagene. Vurderingsplanen for denne grunnleggende kom­petansen ble imidlertid ikke revidert samtidig med læreplanen; dermed ble ansvaret for vurderingen lagt på hver enkelt lærer. For å avdekke begrunnelsene bak lærernes uttrykte konseptualisering, undervisning og vurdering av muntlighet, ble en retorisk-topologisk analyse av kvalitative intervjuer med ni tiendeklasselærere på ungdoms­trinnet utført. Funnene indikerer at lærerne synes arbeidet med muntlighet i klasse­rommet er utfordrende siden de opplever å ha lite eller ingen utdannelse i undervisning og vurdering av muntlighet å støtte seg til. Lærere verdsetter muntlighet, som har fagspesifikke egenskaper og som samtidig innebærer konsistente trekk på tvers av fagområder. Resultatene viser at lærerne er fremtidsorienterte og fremmer elevenes evne til å uttrykke seg i et trygt læringsmiljø som er et springbrett til myndighet, livsmestring, kritisk tenkning, demokrati og retorisk medborgerskap.

Keywords

• lærernormer, vurdering av muntlighet, konseptualisering og læring, retorikk, dannelse, retorisk medborgerskapsutdannelse, demokrati