Fra 1960-tallet har det blitt forventet at foreldre skal være inkludert i pleien av barn på sykehus

Abstract

I perioden 1877–1940 var foreldre sjelden nevnt i norske lærebøker i sykepleie når barn på sykehus var omtalt. I 1941 utgis den første norske læreboken der det argumenteres for at foreldre bør få besøke barna sine når de er på sykehus. På 1960-tallet tas dette videre og det argumenteres i lærebøkene for at foreldre bør få delta i pleien av barn på sykehus. Siden slutten av 1980-tallet har det i norske lærebøker i sykepleie vært argumentert for omfattende foreldredeltakelse når barn er på sykehus. I denne artikkelen har vi undersøkt og drøftet mulighetsbetingelsene for inklusjonsargumentasjonen som oppstod i norske lærebøker i sykepleie på midten av 1900-tallet. Vi har argumentert for at inklusjonsnormene oppstod fordi det var til beste for barnet, men også samfunnsmessig og økonomisk fordelaktig at foreldre var sammen med barna sine på sykehus. Analysene er gjort i forlengelsen av den franske filosofen Michel Foucaults utlegninger om selvstyrt disiplinering. English abstract The first Norwegian nursing textbook that argued for the parents’ right to visit their children in hospital was published in 1941. The first nursing textbook to argue for the parents’ right to participate in the care of their hospitalized children was published in 1968. From 1987, Norwegian nursing textbooks have advocated full parental participation when children are in hospital. In this article, we present results from an analysis of the inclusion argumentation in Norwegian nursing textbooks and we discuss the ideological and political context that made such inclusion ideas possible. We have argued that the inclusion argument occurred because it may be in the child’s best interest, and financially beneficial to society that parents were together with their hospitalized children. The analyses are done based on the French philosopher Michel Foucault’s theories on disciplinary technologies of the self.