Fra kulturelt forsvar til politisk kultur?

Abstract

EU bruker et økonomisk argument med et kulturelt ansikt. Jeg mener ikke at referansene til kultur bare er elementer i et kynisk spill. Jeg mener at de faktisk uttrykker noe relativt grunnleggende, en offisielt definert følelse av hvor grensene for kollektiv identitet burde ligge dersom en europeisk politisk enhet på en eller annen måte skal kunne dannes. Men samtidig svarer de til det opplevde behovet i Brussel om å beskytte og fremme industriproduksjonen og distribusjonen av levende bilder på denne siden av Atlanteren. EU har ingen overskridende felles kultur og identitet som er analog til de nasjonale kulturene og identitetene i medlemsstatene.