Pedagogikkens relevans i den digitale tilstand

Abstract

Den digitale tilstand forstås som det å vokse opp i en digital kultur. Pedagogikken har i liten grad utviklet et kritisk begrepsapparat som kommer på innsiden av hva den digitale mediekulturen betyr for pedagogikkens kjernespørsmål om oppvekst, utdanning og læring. Det offentlige ordskiftet har en tendens til å fokusere på teknologien som et nøytralt objekt, heller enn den langt viktigere debatten om hva digitaliseringen gjør med vår væremåte og våre handlingsrom. Faren er at pedagogikken i økende grad vil oppleves som irrelevant og uinteressant i en forståelse av samtiden. I denne artikkelen konsentrerer jeg meg om en viktig dimensjon ved dette, nemlig om hva en kritisk pedagogisk teori om den digitale tilstand kan dreie seg om. Artikkelen er inndelt i to deler. Den ene er et forsøk på å trekke opp noen sentrale aspekter for en kritisk pedagogisk teori om den digitale tilstand. Den andre vil peke ut tre forskningsområder jeg mener det er påliggende at pedagogikken posisjonerer seg i, og der pedagogiske perspektiv vil kunne ha viktige bidrag.

Keywords

• digital tilstand
• pedagogikk
• kritisk teori
• oppvekst
• digitalisering