Arbeiderhistorie (Mar 2022)
Åttetimers-aksjonene i Bratsberg<subtitle>Et grasrotperspektiv</subtitle>
Abstract
Aksjonene for åttetimersdagen ble iverksatt 2. mai 1918 og var landsomfattende. Dette kommer fram i en rik historiografi om norsk arbeiderbevegelse, men ofte har det vært med fokus på Landsorganisasjonen og fagforbundene. Denne artikkelen undersøker aksjonene sett fra fagforeningene i Bratsberg amt og svarer på problemstillingene: Hvordan har historikerne drøftet åttetimers-aksjonene? Hvem var aktørene bak aksjonene, og hvilken rolle spilte arbeiderbevegelsen i Bratsberg i opptakten og etterspillet av disse aksjonene? Det anvendes i denne undersøkelsen forskjellige kilder, blant annet intervjuer og presseskriv, men først og fremst de lokale foreningenes egne arkiver. Disse arkivene er tidligere ikke blitt brukt i en slik kontekst. Til tross for at det var arbeiderne som «tok» åttetimersdagen, viser denne artikkelen at det på langt nær var noen konsensus rundt tema. Det var først og fremst representanter fra Norges socialdemokratiske ungdomsforbund som mer eller mindre var arkitektene bak aksjonene i amtet. Til tross for mye aktivitet, framsto aksjonene som spontane, blant annet på grunn av at foreningene foretrakk forhandlinger framfor aksjoner. Dette førte igjen til at aksjonene ikke fikk ønsket effekt, ved at de kun varte i en kort periode. Likevel, aksjonene førte partene til forhandlingsbordet og gav arbeiderne åttetimersdagen, både i tariff og lovverk i 1919.
Keywords
