Å leve med en intellektuell funksjonsnedsettelse<subtitle>Unge menneskers refleksjoner og erfaringer i overgangen til voksenlivet</subtitle>

Abstract

Denne artikkelen utforsker hvilke erfaringer unge mennesker med intellektuelle funksjonsnedsettelser gjør seg i overgangen fra ungdomstid til voksenliv, med fokus på deres relasjoner til jevnaldrende, potensielle kjærester eller andre intime relasjoner. Datamaterialet består av intervjuer med 13 unge mennesker i alderen 16–28 år, samt transkriberte lydopptak fra deres behandlersamtaler i spesialisthelsetjenesten. Analysene viser at de unge tar inn over seg samfunnets forventninger til voksenliv, hvor det å finne en partner er et av flere aspekter som ansees å være særlig betydningsfullt. Samtidig møter de unge en rekke utfordringer som krever stor grad av refleksivitet. Mens noen velger en tilbakeholden livsstil, er andre mer tilbøyelige til å ta risiko. Flere av de unge tar del i belastede miljøer, noe som gjør dem særlig sårbare for å erfare krenkelser og ringeakt. Men til tross for alvorlige og gjentakende krenkelseserfaringer, viser de unge en vilje til kamp. En kamp for anerkjennelse, individualitet og selvverd, men også en kamp som gjør dem ytterligere sårbare for å erfare nye krenkelser og nederlag. Implikasjoner knyttet til oppfølging, behandling og tjenestetilbud drøftes.

Keywords

• overgang til voksenliv
• vold
• krenkelser
• anerkjennelse
• utviklingshemming
• transition into adulthood