Acta Didactica Norge (Nov 2016)
Kvalifisering som skoleleder i en norsk kontekst: Et historisk tilbakeblikk og perspektiver på utdanning av skoleledere
Abstract
Denne artikkelen har en dobbel målsetting. For det første er målet å gi et kort historisk tilbakeblikk over hva som har vært gjennomført av skoleleder-opplæring i norsk regi i løpet av de siste 50 årene, da det gir en mulighet til å vise endringer som har skjedd over tid. For det andre er målet å drøfte dagens krav til kvalifisering av skoleledere i et internasjonalt perspektiv. Analysen av det historiske tilbakeblikket i en norsk kontekst bygger på dokumentanalyser og programevalueringer som har vært gjennomført av de ulike programmene siden 1960-tallet. Drøftingen av forholdet mellom utdanningspolitikk og kunnskapsgrunnlag har fokus på hva slags kunnskap som er i bruk og hvorfor, og er inspirert av Gunters kategorisering av skoleledelse som forskningsfelt. I tillegg er internasjonale “handbooks” om utvikling av skoleledere viktige referanser. Den historiske oversikten basert på erfaringer i Norge, gir et bilde av hva slags kompetanse man har hatt som intensjon å utvikle, og hvilke innholds-elementer som har vært vurdert som viktige til ulike tider. Analysen viser at utdanningsprogrammene i hovedsak henter teorigrunnlaget fra generell ledelsesteori og effektstudier, og i økende grad er den nasjonalt baserte utdanningspolitikken blitt påvirket av en internasjonal diskurs om kvalitet i skolen hvor OECD i stor grad setter agendaen og legger premissene for utvikling av skoleledelse og praksis i skolen. Nøkkelord: skolelederutdanning, utdanningspolitiske endringer, internasjonal kvalitetsdiskurs, skoleledelse som forskningsfelt Abstract This article has a double objective. Firstly, it aims to give a brief historical review of how school leadership development has been enacted in a Norwegian context during the last 50 years. Secondly, it aims to examine and discuss today’s requirements of qualifications for school leadership in an international perspective. Policy documents focusing on school leadership development and external evaluations of the different development programs which have been offered to Norwegian school leaders since the 1960s serve as a departure for the analysis. The discussion of the relationship between educational policy and its knowledge base has a specific focus on what type of knowledge is used and why, and is inspired by Gunter’s conceptual framework of an intellectual history of school leadership research. In addition, international handbooks on the preparation and development of school leaders are key references. By applying a historical lens the analysis provides an image of the kinds of competencies that have been considered important over time. The findings show that the national programs for developing school leaders mainly draw upon general leadership theory and school effectiveness research, and increasingly they have become influenced by the international educational discourse about quality in school in which OECD has become a prominent agent in setting the agenda for improving school leadership and school practices. Keywords: school leadership development, changes in educational policy, international quality discourse, theory traditions within leadership research
Keywords
