Minnesteder som respons på terror – en sammenligning av den nasjonale minnestedsprosessen etter 22. juli med tilsvarende prosesser utenfor Norge

Abstract

Prosessen med å etablere nasjonale minnesteder i Oslo og ved Utøya etter terroren 22. juli 2011 har vært lang og krokete. Ulike aktører, både med tilskrevne og tilkjempede maktposisjoner, har engasjert seg i arbeidet med å definere minnestedenes innhold, form og funksjon. Deres motstridende interesser har ført prosessen i uforutsette retninger. Hvordan fortoner denne minnestedsprosessen seg sammenlignet med prosesser bak nasjonale minnesteder etter terror i andre vestlige demokratier? Til tross for ulike sosiale, politiske og kulturelle omstendigheter omkring terroren og det påfølgende minnearbeidet, har prosessene i og utenfor Norge flere trekk til felles. Artikkelen bygger på enkeltstående studier av minnestedsprosesser etter terror i Europa og USA, med et særlig søkelys på den norske prosessen og eksemplene The Oklahoma City National Memorial og New Yorks National 9/11 Memorial. Gjennom en sammenlignende analyse, løfter den fram og diskuterer likhetstrekk som til sammen peker på en gjennomgående og paradoksal tendens ved denne typen minnearbeid, forstått som respons på terror. Dette er tendensen til at sentrale aktører tar valg som bidrar til å usynliggjøre den politiske dimensjonen ved hendelsene og ved det å minnes dem.

Keywords

• Minnested
• kollektivt minnearbeid
• terror
• avpolitisering
• Memorials
• collective remembering