Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagelærerutdanningene – oversettelser fra nasjonale styringsdokumenter til lokale studieplaner. Ctrl+C, Ctrl+V?

Abstract

Det norske utdanningssystemet strekker seg fra barnehage til universitet og har et samfunnsoppdrag i å tilrettelegge for danning, utvikling og læring. Gjennom flere styringsdokumenter stilles det krav og forventninger til innhold og måloppnåelse på ulike nivåer i systemet. Innholdet og arbeidsmåtene i utdanningene har gjennom historien blitt påvirket av teknologiutvikling, ikke minst i den digitale revolusjonen. Dermed har digital kompetanse blitt et sentralt begrep i planverk rettet mot skole og i senere tid blitt aktualisert i barnehager og i utdanning av barnehagelærere. I denne artikkelen anvender vi læreplanteori og oversettelsesteori til å undersøke hvordan og i hvilken grad nasjonale føringer for barnehagelæreres digitale kompetanse har fått gjennomslag ved utdanningsinstitusjonene i Norge hvor slik utdanning er tilbudt. Vi fokuserer på overgangen fra offentlige styringsdokumenter til studieplaner og oversettelser mellom disse. Studien viser at vektleggingen av digital kompetanse varierer. Ved noen institusjoner er tematikken viet stor plass og utdypet, men ordrette videreføringer av enkeltformuleringer er mer utbredt. Grunner til forskjellene kan ligge i oversettelsene mellom læreplannivåer og hvilke oversettelsesmodi som er i bruk. Ideen om digitalt kompetente barnehagelærere er tydelig uttrykt i styringsdokumentene, men analysen viser at måten det lokale læreplanarbeidet gjøres på, har betydning for hvorvidt ikke bare ord og formuleringer, men også intensjonene blir videreført i studieplanene.

Keywords

• profesjonsfaglig digital kompetanse
• barnehagefaglig digital kompetanse
• oversettelsesteori
• læreplanteori
• innholdsanalyse
• høyere utdanning