Nordisk Poesi: Tidsskrift for Lyrikkforskning (Jan 2018)
«Faldende og festlig sne»
Abstract
Olaf Bulls langdikt Sneen er blitt tolket flere ganger, men uten at noen har fokusert på selve tittelen. Denne artikkelen tar sitt utgangspunkt i tittelordet og spør etter snøens funksjon i teksten. Den består i å åpne opp protagonistens øyne for det sublime i Kants forstand. Men det sublime er en tankefigur uten forankring i det ytre. Og siden det sublime knyttes sammen med skriving, ligger det i snømotivet et metapoetisk resonnement. Det som fortoner seg som en fjellvandring av en skuffet protagonist blir på denne måten kun et påskudd for å si noe om poesiens vesen, om det poetiske arbeidet. Dette metanivået realiseres også ved hjelp av rimordenes klang, som hele tiden motarbeider vandrerens prosjekt. Dermed løser det poetiske arbeidet også protagonistens hovedproblem som består i en motsetning mellom ånd og materie, som han først greier å overvinne ved diktets slutt.
Keywords
