Hvordan kan vi dokumentere økt didaktisk forståelse og pedagogisk utvikling blant undervisere i høyere utdanning?

Abstract

Artikkelen ønsker å belyse og drøfte verdien av skolering i universitets- og høgskolepedagogikk. En litteraturanalyse viser varierte effekter av slik opplæring og skolering, og at forskningen på feltet fortsatt har noen utfordrende oppgaver. I en epoke der krav om entydig evidens blir sett på som standard, forsøker vår studie å vise hvordan en undersøkelse utført i 2018 kan bygge på en fruktbar forskningsstrategi. Studien viser at deltakerne rapporterer et mer bevisst forhold til egen undervisningsstil, og hvordan de veileder og vurderer studentarbeider. Et viktig funn er også at deltakelse på kurset er med på å utvikle et mer omfattende og kyndig vokabular om undervisning og styrker et potensial for organisasjonslæring ved at deltakerne utvikler et nettverk med kolleger. Et mer dystert funn er at den organisasjonsmessige lærings- og endringseffekten er mindre enn ønsket. Det bør følges opp av et sterkere fokus på det å gjøre organisasjonene til lærende enheter der satsing på økt kvalitet i utdanningsledelse kan være en nøkkelfaktor. Å sette av «nok tid» til erfaringsdeling ved å etablere en delingskultur hvor taus kunnskap blir gjort eksplisitt, kan være en større investering enn mange innser i en hektisk yrkeshverdag. ENGLISH ABSTRACT How Can We Document Increased Didactic Understanding and Pedagogical Development Amongst Teachers in Higher Eduction? This article tries to bring substance to a claim that it is useful and profitable for higher education institutions to train their teaching staff in the art and craft of teaching. An analysis of the established research literature tells us that the challenges of measuring and estimating the effect is a cumbersome endeavour. In the era of evidence as a notion stemming from medical research, which is understood as the gold standard of research, this research is based on a modified longitudinal strategy. The study argues that the findings are consistent over years that participants in courses on teaching and learning in higher education affect them significantly in terms of how they teach, supervise and assess students’ achievements. They also develop more of a professional vocabulary about educational matters, they meet colleagues and establish network they find helpful and stimulating for their reflection about educational choices and results. A more somber finding is that candidates returning to their units with enthusiasm and urge to change are most often met with neglect and disinterest. This poses serious challenges to pedagogical leadership in Higher Education and the aim of developing a learning organisation.

Keywords

• undervisning og læring
• høyere utdanning
• utvikling av kompetanse