Yrkesfaglig vurderingspolicy

Abstract

Vurdering i yrkesfag er viet forholdsvis lite plass i forskning. Yrkesfaglærere i videregående opplæring skal kvalifisere kompetente fagarbeidere for fremtiden, utdanne demokratiske samfunnsborgere og støtte unge menneskers faglige, sosiale og personlige utvikling. Der er imidlertid utfordrende å tyde hvordan policymakere mener yrkesfaglærere skal håndtere dette komplekse oppdraget. Denne studien bruker tematisk analyse (Clarke & Braun, 2017) for å undersøke hvordan forventninger til yrkesfaglærere i videregående opplæring fremstilles i fem norske utdanningspolitiske dokumenter. For å forstå de dilemmaene som preger yrkesfaglig vurderingspolicy, trekker vi på to kunnskapsgrunnlag: a) forskning på læreres vurderingskompetanse og b) begrepet «wicked problems» (Rittel & Webber, 1973). Studien spør: Hvordan rammer nasjonale retningslinjer forventningene til yrkesfaglæreres vurderinger? Vi identifiserer fem politiske innramminger som fremstiller ulike, og tidvis motstridende forventninger til yrkesfaglæreres vurderer-oppdrag. Policymakere forventer at yrkesfaglærere kan 1) forhandle mellom juridiske krav, 2) utdanne unge mennesker til sosial deltakelse, 3) bruke vurdering for å støtte læring og motivasjon, 4) kvalifisere en arbeidsstyrke for fremtiden, og 5) bli profesjonelle lærere. Vi diskuterer hvordan motstridende forventninger til yrkesfaglærers vurderer-oppdrag fremstilles i policy og undersøker hvilke grep policymakere tyr til for å fremstille slike komplekse, sosiale og økonomiske utfordringer som håndterbare. Videre peker vi på hvilke implikasjoner slike grep kan ha for relevans, kvalitet og validitet i vurdering i yrkesfag.

Keywords

• Yrkesfaglærere, vurdering, utdanningspolitikk, wicked problems