Sammenheng: Om et diskursivt knutepunkt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020

Abstract

Denne artikkelen er en diskursanalytisk orientert undersøkelse av noen trekk ved språkbruken i tekster rundt innføringen av den norske læreplanreformen, LK20. Artikkelen argumenterer for at sammenheng (med Laclau og Mouffes uttrykk) er et diskursivt knutepunkt i tekstene, og for at språket i tekster som «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» preges av ekvivalenskjeder der enkelte ord gir fra seg noe av sin selvstendige betydning i identitetsrelasjonene som etableres mellom dem og uttrykk som kompetanse eller sammenheng. Samtidig som artikkelen beskriver trekk ved de makt- og meningsskapende prosessene som ligger bak læreplanreformen, forsøker den en metodisk nyorientering i norsk, tekstorientert læreplanforskning, idet fokus dreies fra dokumentenes påstandsinnhold mot deres språk og form – blant annet mot kontaktpunkter mellom dagligspråk og fagterminologi, og mot bruken av ordet ‘og’ som del av tekstenes meningsskapende praksis.

Keywords

• fagfornyelsen
• læreplanreform
• diskursanalyse
• dokumentanalyse
• koherens