«Sosiomedisinsk» ekspertise i retten: en analyse av den norske kontroversen om filleristing / shaken baby syndrome

Abstract

I artikkelen analyserer jeg den medisinske kontroversen om filleristing i Norge, slik den har blitt formidlet igjennom innlegg og artikler i faglige tidsskrifter i perioden 2018–2022. Det var i mange år faglig konsensus om diagnosen filleristing, og det preget også den rettsmedisinske praksisen i disse sakene. Et innlegg av nevrokirurgen Knut Wester i 2018, der han etterlyste vitenskapelig holdbar dokumentasjon for å stille diagnosen, ble utgangspunkt for en kontrovers der både leger og jurister var involvert. Datamaterialet er analysert med utgangspunkt i det samfunnsvitenskapelige feltet «Teknologi- vitenskapsstudier» (STS). Analysen viser at kontroversen ikke handler om god eller dårlig vitenskapelig kvalitet, men kan snarere forstås som to ulike faglige innramminger av filleristingsdiagnosen: en «spesialisert triaderamme» og en «tverrfaglig klinisk ramme». Disse innrammingene synliggjør de ulike medisinske ekspertenes vitenskapssyn og betydningen av kliniske undersøkelser og illustrerer også deres rolleforståelse som eksperter i retten. Analysen konkluderer med at begge partene i kontroversen formidler «sosiomedisinsk» kunnskap på tross av at de betrakter kunnskapsgrunnlaget ulikt. Ambisjonen med artikkelen er å bidra til kunnskap om innholdet i de faglige diskusjonene om filleristing og på den måten gi både ekspertene og rettens aktører et innblikk i vitenskapsteoretiske utfordringer.

Keywords

• Medisinsk kontrovers
• filleristing av spedbarn
• STS
• innramming
• medisinsk ekspertise i retten
• Scientific controversy