Arbeiderhistorie (Jan 2020)
«Alexander L. Kielland»-ulykken, 27. mars 1980
Abstract
123 mennesker døde i «Alexander L. Kielland»-ulykken som er den verste industriulykken i Norge noensinne. 89 overlevde. Etter ulykken i Nordsjøen var en rekke dykkere involvert i arbeidet med å lete etter omkomne, rydde havaristedet, undersøke plattformen og arbeide under de to snuforsøkene i henholdsvis 1980 og i 1983. En granskingskommisjon ble nedsatt etter ulykken. Allerede 31. mars 1980, få dager etter ulykken, slo den fast at ulykken med stor sannsynlighet skyldtes tretthetsbrudd i staget D-6. Granskingskommisjonen intervjuet ingen dykkere, og dykkernes historier og observasjoner kom ikke fram i offentligheten. Dykkerne var oppdratt i en taushetskultur hvor det å snakke for mye om ting de hadde sett, kunne få direkte betydning for videre arbeid som nordsjødykker. Dette kan ha hatt betydning for at opplysninger ikke kom fram. Dykkerne ble i liten grad involvert. Mange dykkere satt på relevante og interessante opplysninger. Myndighetene, granskingskommisjonen og politi dro lite veksler på deres observasjoner og kompetanse. Dykkerne selv var heller ikke særlig opptatt av å få fram opplysninger de bar på. Hva så dykkerne under vann og hva kunne de ha bidratt med av interessante observasjoner etter ulykken som granskingskommisjonen kunne hatt nytte av?
Keywords
