Språkbrudd og identitet i sjøsamiske familier<subtitle>En intergenerasjonell tilnærming med ungdom i fokus</subtitle>

Abstract

Den sjøsamiske minoriteten i Norge har vært under stort press med tre hundre års norsk innflytelse og fornorskingspolitikk. Fornorskingen var særlig konsentrert innen skoleverket og i nesten hundre år (1905–1999) ble samiske barn og unge sendt til internatskoler. Her ble de møtt av hovedsakelig norskspråklig personell, norske skolebøker og et generelt påbud om å bruke norsk språk. Denne studien med tre generasjoner i et sjøsamisk lokalsamfunn undersøker narrativer fra besteforeldre, foreldre og ungdommer for å vise hvordan sjøsamisk identitet endres over tid og formes av sin samtid. Gjennom beretninger fra barndom og ungdomstid, viser det empiriske materialet hvordan ungdom, deres foreldre og besteforeldre anser språkbruddet som det mest inngripende intergenerasjonelle bruddet med fortiden, noe som har forstyrret deres identitetsutvikling. Narrativene utforskes gjennom et generasjonsperspektiv og illustrerer hvordan skiftende historiske og politiske kontekster konstituerer barndom og ungdomstid, og hvordan tre generasjoner unge sjøsamer, i retrospekt og nåtid, anser fornorskingspolitikken og bruddet med morsmålet som nedbrytende for det samiske folkets språk, kultur og identitet.

Keywords

• språkbrudd
• identitet
• sjøsamer
• urfolk
• intergenerasjonelle relasjoner
• Mye tyder på at samhandling mellom besteforeldre og barnebarn kan være avgjørende i en kulturell helingsprosess. Tidligere generasjoners erfaringer og fortellinger utgjør en vesentlig del av ungdommenes kollektive selvforståelse