Forskningens betydning for demokratisering av samfunn og kultur – radikal reformisme gjennom aksjonsforskning, organisasjonslæring og demokrati

Abstract

Det følgende er et essay. Jeg reflekterer over hvordan verden fortoner seg for en aksjonsforsker når blikket løftes for å ta inn den faglige, samfunnsmessige og politiske situasjonen som helhet for å antyde en retning på besvarelsen av spørsmålet om «forskningens betydning for demokratisering av samfunn og kultur». Det er ikke en «forskningsartikkel», selv om den er skrevet av en forsker. Tekstformen har ulemper, men fordelen er at det er mulig å få sagt ting nokså direkte, uten omsvøp og på relativt kort tid. Til tross for aksjonsforskningens faglige status som «hittebarn» har den i Norden levd i en slags institusjonell «idyll» som har tillatt den å utvikle seg, men hvor «verdenssituasjonen» i økende grad infiltrerer situasjonen og nærmer seg som truende tendenser. Artikkelen antyder en rekke tilslørende, men samtidig dominerende motsetninger i «det store bildet» som det er viktig å overvinne for å finne en vei ut av en uoversiktlig og «labyrintisk» situasjon der aksjonsforskning og organisasjonslæring har viktig oppgaver. Den pretenderer imidlertid ikke mer enn å være en aksjonsforskers blikk på situasjonen og vurdering av hvordan spørsmålet kan besvares.

Keywords

• Aksjonsforskning
• organisasjonslæring
• immanent kritikk
• radikal reformisme