Loven, fylla og kommunene

Abstract

Den norske alkoholloven er basert på at en rekke alkoholpolitiske beslutninger skal fattes lokalt i kommunene, deriblant beslutninger om kontroll. Alkohollovens kontrollbestemmelser sikter mot å forebygge at alkohol selges eller skjenkes i risikofylte situasjoner. Studier viser imidlertid at servering av alkohol til personer som er mindreårige eller åpenbart påvirket er nokså utbredt. Salgs- og skjenkekontrollen avdekker få av disse tilfellene, og når overtredelser avdekkes, får det sjelden konsekvenser. En del kommuner bryter også loven ved ikke å gjennomføre det antall kontroller som loven krever. Artikkelen gir noen mulige forklaringer på denne situasjonen, og er inspirert av Aubert, Eckhoff og Sveris studie av hushjelploven for 60 år siden. Hushjelploven hadde liten praktisk betydning, og studien viste hvordan ulike forhold i den sosiale konteksten bidro til dette. Basert på observasjoner blant personer som forvalter kontrollbestemmelsene og blant skjenkekontrollører på oppdrag, viser vi hvordan ulike spenningsfelt i den sosiale konteksten bidrar til at lovens intensjon ikke oppfylles i mange kommuner. Mulige forklaringer finnes i spenningsfeltet mellom statlig regulering og kommunalt selvstyre, i møtet mellom legale normer og en uformell og aksepterende drikkekultur, og i forholdet mellom næringsinteresser og helse- og sosialpolitiske hensyn.

Keywords

• alcohol act
• sociology of law
• Aubert