Boligkjøpekraften til en representativ lokal førstegangskjøper

Abstract

Boligprisene har steget mye i urbane områder de siste to tiårene – og betydelig mer enn disponibel inntekt. Denne artikkelen beregner en kjøpekraftsindeks basert på maksimalt låneopptak for representative single førstegangskjøpere og transaksjonspriser i 43 norske kommuner mellom 2003 og 2019. Dette kalles «førstegangskjøperes kjøpekraftsindeks» (FKI). Denne metoden gir flere gevinster sammenlignet med enklere mål som ofte benyttes, som pris-inntekts rater, og egner seg samtidig til regelmessige oppdateringer. Beregningene sammenlignes med utviklingen i faktiske førstegangskjøp, og kan tyde på at mange unge strekker seg langt utover grensene for det ens egen økonomi tilsier. Mens en typisk singel førstegangskjøper ville ha råd til 29 % av solgte boliger i de seks største norske byene i 2010, er det tilsvarende tallet 7 % av solgte boliger i 2019. En prosyklisk utlånspraksis øker maksimalt låneopptak under boom-perioder og svekker maksimalt låneopptak under bust-perioder. Resultatene indikerer at det ikke kun er i Oslo hvor barrierene for boligeierskap har økt, men at den geografiske spredningen er større. Samtidig illustreres de store regionale forskjellene.

Keywords

• boligmarked
• førstegangskjøpere
• boligkjøpekraft
• aktuarisk modell
• indeks
• housing markets