Enslige asylbarn og historiens tvetydighet

Abstract

Denne artikkelen aktualiserer hvilke samfunnsmessige og omsorgspolitiske dilemmaer som oppstår i det norske samfunnet når det ankommer barn som er uten sine foreldres nære omsorg og beskyttelse – barn som har en annerledes kulturell og etnisk bakgrunn, og som er flyktninger fra samfunn preget av væpnede konflikter eller annen organisert vold. Artikkelen fokuserer på hvordan samfunnet har oppfattet disse barnas situasjon på ulike tidspunkt og under ulike historiske omstendigheter, og hvilken praksis som har blitt utøvet når det gjelder mottak og omsorg. Den aktuelle historiske perioden er fra 1938 og fram mot år 2000. Utvalget består av fire grupper av flyktningbarn som kom til Norge uten sine foreldre. Disse fire utvalgene er jødiske barn som ankom 1938–39, ungarske barn som kom i 1956, tibetanske barn som kom i 1964, og enslige mindreårige flyktninger med ulik etnisk bakgrunn som kom i perioden 1989–92.