Jord, etnisitet og skiftende politiske vinder<subtitle>Om statens avhendelse av jord i nedre Tanadalen i årene 1880–1901</subtitle>

Abstract

Denne artikkelen er del 2 av en undersøkelse av statens avhendelser av jord i deler av det som i 1864 var blitt Tana herred i Finnmark, sett i forhold til jordavhendelsesloven av 1863 med tilhørende reglementer og visse andre vedtak. Det dreier seg om grunn som nylig var definert som statlig eid, i de nederste fire mil av Tanadalen, et område som gradvis gikk fra å være samiskdominert til å bli mer etnisk blandet i løpet av perioden. Undersøkelsen gjelder faktiske avhendelser, statens mål og måloppnåelse og fordelingen av avhendelser på befolkningen i en tid da staten gjennom en bred vifte av tiltak, også fornorskningspolitiske, grep inn i samfunnsdynamikken ved å fremme det man anså som nødvendig modernisering. Temaet er ikke rettigheter eller samenes situasjon spesielt. I del 1 er det redegjort for statens politikk og praksis i området i årene 1865–1879. Tabellene derfra er lagt til grunn og kommentert også i denne artikkelen, som omfatter tiden 1880–1901. Reglementet av 1876 inneholdt bestemmelser som imøtekom tidens uro over kvensk/finsk innvandring. Bestemmelsene skulle begrense muligheten for videresalg av jord, men fikk sterk kritikk i Stortinget, og hele regelverket ble satt ut av kraft i 1879. Først etter at en ny statsborgerlov hadde gjort det mulig å regulere innvandringen, ble bestemmelsene fjernet i et nytt reglement av 1895. I artikkelen går jeg inn på forholdet mellom avhendelser og etniske grupper, og drøfter til slutt resultatene av statens jordavhendelsespolitikk i hele perioden.

Keywords

• skiftende jordpolitikk
• salgsstans
• etnisk fordeling
• 1895
• politiske resultater
• Shifting land policy