Fra kommende voksne til kommende skolebarn? Musikkfaget og norske barnehagediskurser

Abstract

Denne artikkelen setter fokus på to barnehagepedagogiske teoritradisjoner og foretar en teoretisk drøfting av dem i lys av musikkfaget. Den utviklingspsykologiske og den barndomssosiologiske teorien eller tenkemåten kan begge sies å ha vært dominerende diskurser i barnehagefeltet. Kritikken som i over 20 år har vært rettet mot utviklingspsykologien dreier seg bl.a. om dens tendens til å gjøre alle barn i en viss alder like eller gjennomsnittlige, å ignorere kontekstens betydning og å se ungene som uferdige, kommende voksne (» becoming beings» ). Dagens mer barndomssosiologisk dominerte diskurs legger vekt på å se barnet som subjekt og i en kontekst. Er dermed det norske barnehagefeltet blitt bedre til å se barnet som musikalsk subjekt? Og hvordan går subjekttanken i hop med de voksnes varierende musikalske selvfølelse, politiske forventninger og skolefokus? Artikkelen løfter fram en rekke spørsmål knyttet til de nevnte diskursene, sett i lys av musikkens plass og rolle i dagens barnehage.