Lekens rolle i skandinaviske skolefritidsordninger og fritidshjem

Abstract

I en kommentar til Barnekonvensjonens artikkel 31 advarer FN (2013) mot et økende læringstrykk. En konsekvens av dette er at vilkårene for den frie, spontane leken forringes og at barns frie lek settes under press. Med dette som bakteppe vil vi gjennom en inn- og utlesning undersøke hvordan lekens rolle i skolefritidsordningen/fritidshjem kan forstås i styringsdokumentene i Danmark, Norge og Sverige. Vår innlesning viser at det finnes tolkningsrom som åpner for å forstå styringsdokumentene ut fra et dominerende perspektiv på lek som noe instrumentelt. Utlesningen viser at tvetydigheten også inviterer til en perspektivforskyvning der lek kan betraktes som noe som har egen verdi.