”Ja, da begynner vi rett på Amir, det som er, er at du har en mamma 25 som døde i 2009, stemmer det?”– Om enslige asylbarns deltakelse i samtaler med miljøarbeidere i barnevernet

Abstract

Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge som kommer til Norge alene for å søke asyl, uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Dette er barn i en sårbar situasjon, som står i et spesielt avhengighetsforhold til de profesjonelle omsorgsgiverne de møter i Norge. Denne artikkelen ser nærmere på møtet mellom enslige asylbarn og miljøarbeidere på institusjon, med fokus på hvordan barna deltar i et sett av formaliserte, skjemabaserte samtaler. Gjennom en tostegsanalyse som både omfatter en mikroanalyse av konkrete interaksjonelle dimensjoner og en bredere kontekstuell analyse, demonstrerer artikkelen hvordan barna i liten grad deltar i samtalene – både når det gjelder antall samtalebidrag, typen bidrag og innhold. Dette tolkes som et resultat av en prosedyriell bruk av skjemaer, der middelet miljøarbeiderne har til å bli kjent med barna, blir målet for samtalen. English abstract Unaccompanied asylum seeking minors are children applying for asylum in Norway, alone, without their parents or others with parental responsibilities. These children are in a vulnerable situation, and are particularly dependant on their professional caregivers. This article investigates the communication between unaccompanied minors and social workers in an institution run by the Child Welfare Service. The focus is on how the children participate in a set of standardized, form-based conversations. Through a two-step analysis including both a microanalysis of concrete interactional dimensions, and a broader contextual analysis, the article demonstrates how the participation of the children is marginal. This is interpreted as a consequence of a procedurical use of the forms, where the means the social workers have to get to know the children, become the measure.